| Penny av Grunningen Penny var det lille vidunderbarnet som skulle bli stjerne. Aktiv, snill og leken. Ved ett års alder begynte hun å vise tegn på at hun var redd, og dette ble bare verre, til tross for at hun ble jobbet med på alle måter. Etterhvert ble det så ille at vi slett ikke kunne stole på henne, og vi tok den tunge avgjørelsen om å la henne slippe.
|
17.4.2008 - 27.5.2010 |
| Poochy Vår neste lille langhår-dverg, som skulle bli det Dachsform tydet på før hun ble overkjørt. Hun var bedre eksteriørt enn sin halvsøster, og vi mente vi skulle få det mye morsomt med henne. Ved 6,5 mnd fikk hun plutselig epilepsi. Hun ble veldig hardt rammet, med 6-7 harde anfall daglig. Vi kunne ikke se for oss et verdig liv på sterke medisiner, så da fikk lille Poochy hvile. |
06.09.09-06.04.10 |
Nsuch Greirish Pine Chip
|
20.03.2002-02.11.2009 |
Mannen med stor M. En stor, kraftig kar fra Sverige som kom til Kennel Grunningen sammen med Tina. Gemyttet hans var akkurat som alle hanhunders gemytt burde være. Stødig, snill og god. Han kunne gå sammen med alle andre hunder, uansett kjønn og størrelse. Han fikk 6 valpekull i Norge og Sverige. Håper det en gang dukker opp en ny mann i huset med noe bortimot samme temperamentet.
|
|
Dachsform av Grunningen Jeg stryker over din
gylne pels, klem fra Malene |
15.09.2006-09.06.2009 Vi fikk beholde deg, vår kjære, viltre, glade Tax, så alt for kort. Men du fikk gitt oss mange gleder og gode stunder den tiden vi fikk sammen med deg. Du hadde nettopp blitt mamma til to søte små jenter, da du løp ut i veien en tidlig morgen å ble påkjørt. Vi satt da igjen med et familiemedlem mindre, og to små valper på 7 uker. Tax var Malene`s jente, og de hadde veldig mange timer sammen. De lengtet veldig etter hverandre når de ikke var i sammen, og gjensynsgleden var STOR.
|
Nuch Dvina av Grunningen
11.08.2001-07.02.2009
Kjære Dvina.
Du var en veldig spesiell hund. Du kunne irritere oss til vannvidd med dine påfunn, og vi var skjønt enige om at du var en sånn hund som hadde masse villdyr bevart inne i deg. Tydelig språk og helt riktige reaksjoner i alle situasjoner. Helt umulig å vippe av pinnen, uansett. De eneste gangene du var usikker, var under heftig torden eller på nyttårsaften. Men etter en kjempesmell rett utenfor veggen da du bare var 9 mnd var vel ikke dette så rart.
Du ga oss tre valpekull, og du kunne dette med å oppdra valper. Det var ingen kjære mor med deg. Hvis noen av de små prøvde seg i maten til "mutter`n" eller prøvde å stjele melk etter at butikken var stengt, var du ikke sen om å gi beskjed.
Andre hunder klenger seg innpå, og kan også finne på å slafse rundt i ansiktet med ei tunge som har vært gud vet hvor, mens når du tok kontakt, kom du bare med ansiktet helt imot våre og bare sto der og så ut som du eide hele verden. Alle som ble kjent med deg var fulle av lovord om ditt spesielle vesen. Ville du sitte på bordet, eller et fang eller hva som helst, bare satte du deg. Det bestemte du selv.
Mens vi var opptatt med å ta imot dachsvalper kom den sørgelige beskjeden. Dvina hadde sovnet fredelig inn på morgenen. Helt fredelig, og helt uten at hun hadde lidt. For en verdig måte å forlate oss! Når du først skulle reise, var jo dette absolutt den beste måten å gjøre det på.
Hvil i fred, vår kjære Dronning Dvina. Det blir lenge til vi får en slik hund igjen!
