Ingen grunn til panikk
Historien vi vil fortelle fant sted på sensommeren 2003, en søndag ettermiddag.
Vi skulle ta med oss Dvina, Nacida og ungene og gå en god tur etter middagen. Siden dette var godt utpå året var det slutt på båndtvangen, og i og med at vi visste at det ikke var noe husdyr langs stien var det jo bare å la hundene springe fritt.
Den første delen av turen er ikke mye å skrive om. den forløp helt som vanlig, med hundene helt i nærheten hele tiden, og uten noe spesiellt. Men da vi kom tilbake til huset nærmest skogstien, fant Dvina ut at hun skulle sjekke forholdene i hagen der. Da vi visste at det ikke bodde folk i dette huset på den tiden, lot vi henne bare gå der og snuse. Hun forsvant på baksiden og ned i noe kratt på nedsiden av hagen.
Vi gikk stien noen meter forbi, og da vi oppdaget at hun ikke kom etter, snudde vi oss og plystret på henne. På avstand så vi at hun var oppmerksom, men hun sto bare og så etter oss. Vi ante uråd, og snudde for å gå og se til henne. Da vi kom nær nok, skjønte vi hvorfor madammen ikke kom etter.
Hun hadde gått ned i krattet, og der nede hadde det engang vært et piggtrådgjerde. Dette var revet et stykke fra den ene enden. men ikke klippet av. Dvina hadde en piggtråd rundt det høyre forbenet, og den andre enden forvant ned i krattet. da hun sto der oppe på plenen var tråden stram. Da vi kom helt bort til henne, så vi at to pigger var helt borte inne i huden hennes. Så der sto vi da, med en fast hund, og vi gikk jo ikke med lommene fulle av verktøy.
Vi visste det var folk hjemme i et hus ca 200m lenger bort. Ungene fikk beskjed om å gå dit og låne saks. Det ble 5-6 laaaaange minutter å vente. Heldigvis beholdt det fastsurrede dyret roen, så hun skjønte nok at vi skulle hjelpe henne når vi fikk det vi trengte.
Etter en stund kom ungene tibake med saksa vi hadde bedt om, og vi kunne få Dvina løs igjen. Det var ikke noe gøy å ta saksa og klippe inn i huden, men vi hadde ikke noe valg.Men dyret var fortsatt like rolig, og etter et kort snitt kunne vi dra ut igjen piggene og vikle benet løst igjen. Og etter å ha levert saksa bar det rett hjem for å rense såret.
Dvina gikk helt som normalt på hjemveien, og det viste seg at vi hadde hatt kjempeflaks. Vi ville jo anta at de aller fleste hunder ville fått totalt panikk i en sånn situasjon, og røske og nappe alt de maktet. dette ville jo bare gitt en masse komplikasjoner.
Som kjent er piggtråd ulovlig å bruke mot utmark. Vi henstiller derfor alle som finner dette i skogen om å ta kontakt med grunneier, da det er dennes ansvar å fjerne svineriet. Piggtråd har forresten nesten ødelagt begge øynene på en hund på Kennel Grunningen lenge før dette, så vi håper det blir borte etterhvert.
Tina og Tore
